Jeg har lenge undret meg på hvem denne mannen var etter at jeg i arbeidet med boken "Drøm og dramatikk i det norske Amerika" kom over navnet i boken "Norwegian Immigrants in New York 1630-74) av John O. Evjen. Jeg fant god grunn til å nevne han og andre norske som emigrerte på omtrent samme tid, flere av dem til Manhattan og Brooklyn.
Spennende bok

Da jeg nylig leste at det var utgitt en bok med tittelen "A Norwegian Family in Colonial America", som er om Albert og hans familien, var det bare å anskaffe den.
Ifølge boken, som Peter Christoph har skrevet, hadde Albert tobakksplanter som yrke da han emigrerte etter at han hadde bodd i Holland i flere år. Han reiste sammen med sin hollandske kone Annatie, datteren Eva, sønnen Barent og broren Arent.
Det var mange nordmenn som bodde i Holland på 1600-tallet. Og det var flere norske som hadde reist til USA via Holland fra 1630 og utover.
Albert hadde inngått kontrakt med hollenderen Kilian van Rensselaer, som var direktør for Det vestindiske kompani, som hadde kjøpt hele Manhattan og området Rensselaerswick av indianerne. Albert skulle være medeier i en sagmølle.
Familien Bradt og de andre som reiste, bygde seg hus og kom vel i gang med tobbaksfarm så vel som sagmølle. Men ikke minst drev de handel med skinn. Det var det store inntekter fra, særlig fra beverskinn, som de kjøpte og solgte i tusenvis. De kjøpte dem fra indianerne, som i bytte fikk alt fra sakser og speil til kniver og gryter.

Problemer

Men det ble nesten fra første stund klart at Albert ikke var nøye på å følge reglene i kontrakten han hadde inngått. Den tilsa at mye av inntekten Albert hadde fra mølla og fangst skulle, gå til Rensselaer. I flere år handlet han på egen hånd uten noen kontrakt.
I en av klagen på Albert heter det at det må inngås kontrakt med ham og han må betale en større bot for å ha drevet mølla og bodd i området uten avtale. "Skjønt han vil sikkert klage, men det er en gammel vane han har".
Hvor mange klager kolonien kom med mot Albert, har jeg ikke talt opp. Men det var mange, også rettssaker.
Og rettssaker var både han og mange andre innblandet i. Det kunne være strid om hvor mye epler eller hvor mange pelser man hadde solgt, og uenighet om hva man hadde fått betalt for. En gang ble Albert anklaget for å ha gitt arbeiderne betaling i øl, noen han ikke hadde lov til. Enkelte brukte flere uker i året i retten.
Ny tilværelse

Kona Annatie døde i 1661. Da hadde hun og Albert vært gift i 33 år og fått åtte barn.
Trolig førte konas død til at de lange dagene med hardt arbeid virket meningsløse. Han trakk seg tilbake fra pelshandelen, og overlot varehuset/ kontorbygget han hadde på Manhattan til barna. Og sønnene, som nå var voksne, ble selv aktive handelsmenn.
Bare to år etter at Annatie døde, døde Alberts bror Arent. Muligens ble han rammet av en epidemi. Hans kone Catalyntje satt igjen med seks mindre barn.
Et par år senere giftet Albert seg med Pieterje, enken etter hans partner Claes Jansen. Hun døde i 1667. Kort tid etter giftet han seg for tredje gang, nå med ei som hette Geertruyt, enke etter Abraham Pietersen Vosburgh, som var blitt drept av indianere.
Men ektefellene var ikke fornøyd med hverandre. Albert klaget på kona for at hun ikke yte han det han burde få, og det ble rettssak. De ble separert, flyttet fra hverandre, men ble ikke skilt.
Sønnene til Albert og Annatie brukte Bratt eller Bradt som etternavn. Unntaket var Storm. Han ble født ombord på skipet på reisa til USA – i heftig storm. Og i 1662 antok han en hollandsk skikk, å bruke stedet man kom fra, som etternavn. Og for ham var det sjøen, havet. Han skrev seg derfor for Storm van der Zee, et etternavn som etterkommerne fremdeles bruker.
Det var mye bråk med familien Bradt. Var det en grunn til det? Det skal være usagt, men Peter Christoph siterer i boken en bispeuttalelse fra Stavanger som sa følgende om nordmennene på den tid: "Det er få av de gifte som lever i fred og fordragelighet…Barn og tjenere vil ikke bli styrt av noen…Blant folk er banning, umoral, tyveri, bedrageri, falskhet og sladder vanlig".

Luthersk kirke

I kolonien var først bare den reformerte kirke tillatt, men både Albert og andre arbeidet for å få en luthersk menighet og en luthersk prest, noe de lyktes med. Uten tvil fant den omstridte Albert trøst i gå i kirken. Og på den positive siden må vi også ta med at det blant innbyggerne ikke fantes tiggere og få tjenere og slaver, og alle fattige ble sørget for av kirken.
Og det bør nevnes at Albert, som gjerne ble kalt Albert de Noorman, har fått en liten elv eller bekk oppkalt etter seg, nemlig "Noormanskil". Kil betyr bekk på hollandsk.
De siste årene av sitt liv bodde Albert hos sønnen Dick i byen som i dag heter Albany, og ligger ca. 10 kilometer fra Rensselaerswyck. Albert døde 7. juni 1686.

Tusenvis av etterkommere

Hvert femte år samles så mange som kan fra familien til to-tre dagers samvær med historiske foredrag og tur til ulike steder. Neste samling er i juli 2007, da er det 400 år siden Albert ble født. Og det må markeres.
Peter Christoph, som har skrevet boken, sier han selv ikke er norskættet, men kona hans er etterkommer etter Arent Bratt.
– Men jeg er medlem i den lutherske kirken som nettopp Albert var med og stiftet. Kirken har et skjøte som dateres til 1686. Hver søndag på vei til kirke passerer jeg stedet hvor Albert bodde, forteller Christoph, som har vært arkivar ved New York Statsbibliotek og for Den Evangelisk Lutherske Kirke i USA (ELCA).